– Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

- De fleste selskaper i dag eies ikke av kapitalister, men av folk som ikke har noe eieransvar slik at egenkapitalen bare blir spist opp, sier Øystein Stray Spetalen. – De fleste selskaper i dag eies ikke av kapitalister, men av folk som ikke har noe eieransvar slik at egenkapitalen bare blir spist opp, sier Øystein Stray Spetalen. Foto: Lars Brock Nilsen ( Mediehuset Nettavisen )

Publisert 03.09.13 06:23

– Skattesystemet holder middelklassen nede og straffer dem som vil skape noe.

Jens Stoltenberg har sviktet den norske arbeidende middelklassen i de åtte årene han har styrt, mener Øystein Stray Spetalen.

– Norge er Europas største trygdekontor. Både for nordmenn og utlendinger som kommer inn her. Det er problemet.

– Men trygden er bare en systemfeil. Den har oppstått fordi det har vært dårlig ledelse av Norge over lang tid.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter milliardær og investor Øystein Stray Spetalen til «Det Store Intervjuet».

Investoren kommer med sin dom over Stoltenberg-regjeringen, handlingsregelen, formuesskatten, snakker om sine første millioner og ikke minst det han kaller «80-tallsliberalistene» i Høyre, som bør stenges inne i potetkjelleren inntil valget er over.

Er det noe Spetalen kan, så er det økonomi. Allerede som 14-åring begynte han å investere i aksjer – med penger han tjente som frilanser i Vestfold Arbeiderblad.

Han lærte seg fort å fremkalle bilder også, for da tjente han nesten dobbelt så mye per artikkel.

– Betalingen var 75 kroner per artikkel uten bilde, og 120 kroner med bilde. Jeg tok alltid med bilde.

– De pengene jeg tjente derfra kjøpte jeg aksjer for. Jeg skjønte jo ingenting. Kunne jo ikke lese regnskap, men hadde hørt noen navn.

– Men du traff jo litt. Din første million tjente du vel da du var 14 år?

– Nei, den kom først da jeg var sånn 16- 17 år engang. Den første aksjen jeg tjente mye penger på var DNO, det var i 1977, hvis jeg ikke husker feil. Deretter Elkem som gikk 7-gangen på et år.

 

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter investor Øystein Stray Spetalen til «Det Store Intervjuet».Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter investor Øystein Stray Spetalen til «Det Store Intervjuet». Foto: Lars Brock Nilsen
– Det er jo ren korrupsjon

Den selvskapte milliardæren og trolig Norges råeste investor levner Stoltenberg liten ære. Spetalen mener politikk i dag er som å styre en bedrift, man må allokere ressursene, kortsiktig og langsiktig, der det er best for det store flertallet.

– Da må du ta noen kortsiktige upopulære avgjørelser for at det langsiktige skal bli bra.

– Alt handler om ledelse. Hvordan er ledelsen sammensatt for å ta en beslutning og hvilke personer har man til å utføre beslutningen og hvilke insentiver har disse menneskene for å gjennomføre disse oppgavene best mulig.

Lederne i det offentlige blir valgt på helt feil premisser. Det er for mange som blir valgt inn som følge av kameraderi, i stedet for dyktighet.

– Se bare på hvor de fleste fylkesmennene kommer fra. Det er jo bare avdanka gamle politikere hele gjengen.

– Det er jo ren korrupsjon hvordan de ansetter dem. Det er jo ikke ansettelseskriterier i det hele tatt. Vi har fått et nytt adelskap i Norge og det heter politikere. De har enorme pensjoner, de er fritatt mye skatt og de har lagt opp skattemodellen slik at det passer dem.

– Politikeradelen har i tillegg bygd opp en heiagjeng med 1200 statsansatte medierådgivere som skal forvrenge og sile fakta på en best mulig måte før det informasjonen markedsføres korrekt i en de mer enn 100 mediekanalene kontrollert eller eid av Arbeiderpartiet og LO og deres disipler.

 

Spetalen mener at veidirektør Terje Moe Gustavsen kun har en ting, og det er medlemsboka i Arbeiderpartiet.Spetalen mener at veidirektør Terje Moe Gustavsen kun har en ting, og det er medlemsboka i Arbeiderpartiet. Foto: Magnus Blaker

Noe av feilen er utvelgelsen av de ulike ministerne. De har altfor lite erfaring fra prosjektledelse og prosjektgjennomføring.

– De velger dermed feil mennesker. Se bare på veidirektøren, Terje Moe Gustavsen. Han har en ting og det er medlemsboka i Arbeiderpartiet.

Poenget er at skal du få gjennomført ting må du ta mange ubehagelige avgjørelser.

– Det er en ting du har lært deg når du evaluerer selskaper. Trapper vaskes fra toppen.

– I mange organisasjoner sitter det mange dyktige personer som ikke slipper til fordi det sitter en gjeng på toppen som holder dem nede, fordi de er redd for å miste jobben hvis de dyktige kommer opp.

– Alt er folk, organisering og motivering av ansatte. Og det begynner på toppen. Folk liker premiering, de liker bonuser, det bygger fellesskapsfølelsen og det skjer gjennom lønn.

– Så lederne i staten må betales mer?

– Nei, lederne tjener godt nok. Det er ikke der problemet ligger, det er nedover i organisasjonene. Yter man mer og gjør en god jobb, så må det premieres gjennom mer interessante arbeidsoppgaver og lønn.

De rike må betale skatt.

På et tema ser Spetalen og Stoltenberg likt. De rike må betale skatt.

– En eller annen beskatning av de rike må vi ha. Men dagens skattesystem har bare et mål, å holde den yrkesaktive middelklassen ned og straffe dem som vil skape noe.

Det er særlig utbytte og formuesskatten Spetalen sikter til.

– Den straffer de menneskene som vil skape noe, sysselsette folk.

 

Gustav Witzøe sammen med tidligere Orkla-topp, Jens P. Heyerdahl. To av de dyktigste næringslivslederne Norge har hatt, ifølge Øystein Stray Spetalen.Gustav Witzøe sammen med tidligere Orkla-topp, Jens P. Heyerdahl. To av de dyktigste næringslivslederne Norge har hatt, ifølge Øystein Stray Spetalen. Foto: André Clark Utvik

Investoren mener at formuesskatten ikke er en personlig eller privat skatt, men en bedriftsskatt, fordi det er ingen som privat har pengene til å dekke formuesskatten. De må tas ut av bedriften. Det er en tilleggsskatt.

– Den effektive skattesatsen for en bedrift i Norge i dag, og som eies av en nordmann, er 60 prosent. Den samme bedriften som eies av en utlending, har 28 prosent.

– Forklar?

– Ta Salmar, som har en meget dyktig leder i Gustav Witzøe. Salmar betaler først 28 prosent i selskapsskatt, så må de betale 28 prosent i utbytteskatt og så kommer formuesskatten på toppen. Ergo blir det rundt 60 prosent som er den reelle skattebelastningen.

– John Fredriksen trenger ikke å ta ut utbytte for han har ingen formuesskatt. Og utbytte han tar er det heller ikke utbytteskatt på som følge av strukturen han har lagt opp til.

– Da forutsetter du at du tar ut hele overskuddet i utbytte?

– Ja, til slutt vil du jo det. Det er dine penger.

– Så hva betyr det? spør Spetalen, som raskt kommer med svaret selv.

– Jo. Utlendingen i Marine Harvest kan beholde penger i bedriften og investere mer og mer og mer, for å øke avkastningen, mens Gustav Witzøe må ta ut penger for å dekke formuesskatten.

Slipper å gjøre noe som helst

Han viser til at man daglig leser og hører om norske bedrifter som blir solgt til utlandet, enten til store private equity-fond eller industriselskaper, som alle får 28 prosent skatt eller lavere.

Så hva gjør disse menneskene som har vært initiativrike og flinke til å bygge opp bedrifter og skape arbeidsplasser, med salgssummen. Jo, de investerer i næringsbygg i Oslo, for setter de pengene i banken får de 100 prosent på formuesskatten, noe også eierskap i børsnoterte aksjer gir.

– Så hvis Gustav Witzøe ikke gidder mer og bestemmer seg for å selge til en utlending, så forsvinner hele beslutningsmyndigheten fra Frøya, til et eller annet sted, London, Stockholm eller Aker Brygge. Det vil medføre nedprioritering av investeringer i områdene rundt Frøya.

– Så bestemmer han seg for at nå vil han bli skattenøytral, så kjøper han hovedkvarteret til Statoil på Fornebu.

– Ser man på hans skattebelastning på det bygget over 20 år, så vil han ikke ha formuesskatt og han vil kanskje han en løpende årlig beskatning på rundt 15 prosent, siden salgsgevinsten kommer til slutt.

– Så slipper han å gjøre noe som helst og bare håve inn husleia, som han indirekte får av Statoil.

 

De rike skal også betale skatt, ifølge Øystein Stray Spetalen. Kutt skjermingsfradraget og sett reell verdi på eiendom, da slipper de ikke unna.De rike skal også betale skatt, ifølge Øystein Stray Spetalen. Kutt skjermingsfradraget og sett reell verdi på eiendom, da slipper de ikke unna. Foto: Lars Brock Nilsen

– Men fjerner man formuesskatten ville de 10 rikeste i Norge betalt null i personlig skatt. Er det riktig?

– Ja, det er korrekt og der ligger feilen i skattesystemet. Men det fins flere enkle måter å løse dette på. Du kan blant annet fjerne det såkalte skjermingsfradraget, som gjør at du kan ta ut to til tre prosent av innsprøytet kapital i utbytte, uten å betale skatt.

– Skjermingsfradraget gjør at de få superrike blir nullskattytere dersom formuesskatten fjernes. Slik kan man ikke ha det. Derfor må skjermingsfradraget fjernes.

Stoltenbergs skjulte formue på 45 millioner

Som følge av at dagens skattesystem straffer de som skaper noe, har man fått urimelig mye kapital investert i eiendom. Spetalen mener også at er hovedårsaken til dagens boligboble.

– Alle realaktiva må settes til forsikringstakst. Det er veldig enkelt. I dag er det 5.000 milliarder kroner som nordmenn eier i eiendom. Med reelle formuesverdier på eiendom vil inntektene fra formuesskatten øke med over 50 milliarder kroner.

– Da kan man øke bunnfradraget til 10 eller 20 millioner kroner, slik at formuesskatten ikke rammer vanlige folk. Så kan du senke prosentsatsen fra 1,1 prosent ned til 0,3 prosent, så vil du fortsatt få inn mer enn dagens system innbringer.

– Da vil du få et rettferdig system.

– Men nå skal jeg fortelle deg hvorfor det ikke er sånn.

– Jens Stoltenberg har et hus verdt rundt 15 millioner kroner, en hytte til en 10 millioner kroner og en lukrativ statspensjon til en verdi av 15 millioner kroner.

– Han har en skjult formue på opp mot 45 millioner kroner. Hadde skattesystemet vært rettferdig, skulle han betalt 400.000 til 500.000 kroner i formuesskatt, men det gjør han ikke.

– Det vil bety at 80 til 90 prosent av hans statsministerlønn vil gå i formuesskatt. Stoltenberg har en formue på 45 millioner plassert i ”død” kapital som ikke beskattes. Personen som får verdsatt sin bedrift til 45 millioner og som kanskje sysselsetter 100 personer må tjene 1 million bare for å betale formuesskatten. Det er det store paradokset.

– Formuesskatten er bare blitt en symboleffekt. Det nesten umulig å starte virksomhet hvor man er avhengig av ekstern egenkapitalfinansiering. Du må betale formuesskatt fra dag en, selv om du ikke tjener penger. Du må ta opp lån. Formuesskatten vil over tid tilnærmet fjerne all privat eierskap i norske bedrifter.

– Vi må få en skattereform hvor man verdsetter alt man eier likt. Enten det er bil, båt, hus eller næringseiendommer.

 

- Det er bare et politisk spill for å opprettholde skatte- og avgiftsnivået for den arbeidende middelklassen, slik at de holdes nede, slik at de forblir stemmekveg og avhengige av statsapparatet. For med en gang de ikke er avhengig av statsapparatet, stemmer de blått. Det er enkel psykologi, sier Øystein Stray Spetalen om handlingsregelen.– Det er bare et politisk spill for å opprettholde skatte- og avgiftsnivået for den arbeidende middelklassen, slik at de holdes nede, slik at de forblir stemmekveg og avhengige av statsapparatet. For med en gang de ikke er avhengig av statsapparatet, stemmer de blått. Det er enkel psykologi, sier Øystein Stray Spetalen om handlingsregelen. Foto: Lars Brock Nilsen

Heller ikke handlingsregelen, som kort fortalt betyr at man ikke skal bruke mer enn fire prosent av oljefondet over tid, har Spetalen noe til overs for.

– Handlingsregelen har bare et stort mål, å opprettholde avgiftstrykket til alle nordmenn for å holde dem nede.

– Stoltenberg sin argumentasjon rundt handlingsregelen er enkelte ganger patetisk. Selv har han kastet bort 30 milliarder kroner kastet bort på CO2 rensing Mongstad og er i ferd med å kaste bort nye 100 milliarder til elektrifisering av Nordsjøen. Disse 130 milliardene i sløseri har ingen effekt på handlingsregelen, men 30 milliarder kroner ekstra på veier, sykehjemsplasser, tog og sykkelstier mener Stoltenberg tilnærmet vil føre til hyperinflasjon.

– Handlingsregelen er hovedsakelig et politisk spill for å opprettholde skatte- og avgiftsnivået for den arbeidende middelklassen, slik at de holdes nede, slik at de forblir stemmekveg og avhengige av statsapparatet.

– For med en gang de ikke er avhengig av statsapparatet, stemmer de blått. Det er enkel psykologi.

– Selger bare dritt

En engasjert Spetalen bruker hele kroppen for å demonstrere hvorfor han mener handlingsregelen bare er tull.

– En motorvei i 1998 kostet 70 millioner kroner å bygge per kilometer, nå koster den 250 millioner kroner å bygge. De pengene vi spyttet inn i Oljefondet da, de skulle vært tredoblet nominelt, for å kunne forsvare de nominelle kostnadene. I tillegg kommer samfunnsgevinsten motorveien har gitt i 15 år.

– Og en person som ikke fikk en utdannelse for 15 år siden på grunn av for høye bokostnader og mangel på utdannelsesplasser. Vedkommende kom inn derfor ikke inn i et høyproduktivt yrke som fellesskapet hadde nytte av, tjener mye mindre og gjør at skatteinntektene faller dramatisk.

– Men ville ikke økonomien blitt overopphetet på kort sikt?

– Det har jeg ingen tro på.

– Det mener i hvert fall de fleste makroøkonomene.

– Makroøkonomer! Nå må du huske på en ting. Bill Gates har aldri lest de bøkene, Warren Buffet harselerer over de bøkene, Ingvar Kamprad har ikke lest bøkene, heller ikke Røkke, Thon eller Fredriksen har lest disse bøkene. Alle de her har gjort det relativt bra i business.

– De fleste av de som har lest disse bøkene og tror på dem, har press i buksa. De er enten aksjemeklere eller jobber i banker, og de selv eller kundene deres går jo til slutt konk av all dritten de selger til folk. Andre lever av å få nye til å tro på de økonomiske teoriene i bøkene og livnærer seg av å lage og selge kompendium og lærebøker.

– Det meste av det som står i økonomibøkene stemmer ikke, for professorene glemmer en ting, og det er det menneskelige atferdsmønsteret.

– Det menneskelige adferdmønsteret har for mange ukjente faktorer, slik at du kan ikke putte det inn i en ligning. Men du må prøve og feile litt. Derfor er verdens beste, men også dyreste, utdannelse erfaring.

– Ingenting slår erfaring. Alle de menneskene som har skapt noe, enten det er kunstnere, fotballspiller eller folk i næringslivet, har gjort det gjennom erfaring. De har funnet ut at det er ikke bra og det er bra.

 

Verdens rikeste mann, Bill Gates, har lite til over for sosialøkonomer som Jens Stoltenberg, ifølge Øystein Stray Spetalen.Verdens rikeste mann, Bill Gates, har lite til over for sosialøkonomer som Jens Stoltenberg, ifølge Øystein Stray Spetalen. Foto: Ole Eikeland

Han viser til REC, hvor han nå sitter i styret og har investert betydelige midler den siste tiden.

– Det var i utgangspunktet en norsk bedrift. Bygd opp på norsk prosessindustri og norsk kunnskap fra gründerne.

– Om seks måneder er det null ansatte i Norge, hovedkontor for solarproduksjon, som ble startet i Glomsfjorden på Herøya, vil ligge i Singapore og hele prosessindustridelen vil ligge i USA.

– Det skyldes to ting. Det er ikke privat eierskap lenger fordi folk selger ut som følge av formuesskatten. I tillegg har Norge jaget ut aluminiumsproduksjonen og solcelleproduksjonen, som følge av alt for kostbare miljøkrav, som gir liten effekt. Det er bare symbolpolitikk.

– Alt dette burde ligge i Norge. Vi har kunnskapen, vi har eierne og beslutningen.

Handlingsregelen bare tull

Vi må ikke spare oss til fant, men investere for fremtiden. Da blir spørsmålet, ifølge investoren, hvordan skal vi investere for å få et best mulig samfunn?

– Infrastruktur er ekstremt viktig. Og de som sier at man får inflasjon da, snakker mot bedre viten. Får man bedre veier, ja da kan man bevege seg fortere og det skaper deflasjon, ikke inflasjon.

– Tenk hvis du skjøt ut en bra bane opp til Nittedal, slik at du vil bruke 10 til 12 minutter til sentralbanestasjonen. Da vil jo boligprisene i Oslo falle, hvis man klarer å bygge bra med hus på Nittedal. Det er jo inflasjonsdempende.

– Så du mener Frps pengebruk er ansvarlig?

– Jeg har ikke sett nøye på det, men jeg vet at vår BNP er på 2.700 milliarder kroner. Frp bruker vel rundt 20 milliarder mer enn Jens. Så skal noen sosialøkonomer med skjegg og tomme lommebøker fortelle at bruker man under en prosent mer av BNP, så går hele økonomien i «tail spin»! Det kan ikke stemme.

– Det er bare talljuks for å få gjennom sine personlige politiske handlinger.

Han viser også til tomtene han eier på Bygdøy til en verdi på over 100 millioner kroner.

– Å eie en tomt på Bygdøy til 100 millioner kroner betaler jeg null i skatt. Men for en bedrift som har ansatte og driver med verdiskapning, har 60 prosent skatt.

– Skattesystemet er jo helt galt.

 

Foto: Lars Brock Nilsen

En ting et samfunn alltid vinner på, er kunnskap. Jo flere som får utdannelse, jo bedre. Regjeringen burde brukt mye mer ressurser på utdannelse og brukt dem annerledes.

– Enhetsskolen er helt forferdelig. Det er for få som finner det de er gode på og dyrker det. Det er den store feilen med Norge.

– Man bør spesialisere seg mye tidligere.

– Hvor tidlig da?

– Det kan jeg ikke si, men enhetsskolen er feil. Mange ungdom på 14–15 år skulle aldri gått på gymnaset. De burde ha drevet med helt andre ting, som passer bedre for dem.

– Det er for mange mennesker som sitter og gjør feil ting og holdes igjen, så skylder politikerne på at det kan de ikke gjøre, fordi det går ut over handlingsregelen.

Kritisk sans, kritisk sans og atter kritisk sans

Det som er viktig med kunnskap, er at man lærer å sette seg inn i en sak og se om du kan trekke en konklusjon.

– Har du ikke kunnskapen, så klarer du ikke det. Da må du finne på noe annet. Det samme gjelder investeringer. Dersom jeg ikke klarer å forstå hvordan et selskap skal klare å tjene penger, så holder jeg meg unna eller ser på det som et spill.

– Jeg sa alltid om disse dot. com-selskapene, jeg får ikke regnestykket til å gå opp. Hvordan skal de tjene penger? Og da er det bare en ting. Et spill. Det er ikke en investering, men et spill og da må du spille deretter.

For bortsett fra naturvitenskapelige fag så er det meste som står i lærebøker basert på skjønn og forfatterens erfaring, ifølge investoren.

– Det som er viktig med utdannelse er at du har klart å sette deg inn i et fagområde, du har skjønt hva som står i de bøkene og klart å konkludere med dine egne tanker hva som står i bøkene ut ifra problemstillinger som er gitt deg.

– Det er en ting som gjelder. Kritisk sans, kritisk sans og atter kritisk sans. Det viktigste du kan lære ungene dine er å ha en evig skepsis til alle autoriteter.

– Evig skepsis til oppleste sannheter, evig skepsis til all manipulasjon fra aksjemeklere eller en venstreradikal journalist i Aftenposten som påstår at vannstanden skal stige åtte meter. Klarer du å heve deg over det og finne fakta i stedet, da kommer du langt.

 

John Fredriksen som snart er god for 100 milliarder kroner, slipper unna med mye lavere skatt enn nordmenn som bor i Norge, siden han har flyttet ut av landet. Her sammen med Platou-sjef Peter Anker og en av døtrene på Theatercafeen i fjor.John Fredriksen som snart er god for 100 milliarder kroner, slipper unna med mye lavere skatt enn nordmenn som bor i Norge, siden han har flyttet ut av landet. Her sammen med Platou-sjef Peter Anker og en av døtrene på Theatercafeen i fjor.

Stray Spetalen er også redd for kapitalismens fremtid. Altfor mange selskaper i dag er styrt av ledelsen og ikke eierne.

– Det kapitalistiske system er i ferd med og forsvinne – eiermakt er i ferd med å forsvinne. Det kommer garantert til å føre til lavere avkastning.

– Bare se på hvilke selskaper som har hatt best avkastning på Oslo Børs, så finner du flere av John Fredriksens i toppen.

– Vi må ha et system som verdsetter de som ønsker å gjøre noe når de står opp om morgenen mer enn råtadunkene. I dag blir råtadunkene belønna, mens de som er den arbeidende middelklasse, som tar vare på familie og unger, blir straffet.

Alle konk

Det er ikke bare staten som sliter med ledelsen, også det norske næringslivet har hatt sine problemer opp gjennom tiden.

– På 1980-tallet hadde jeg en stor utenlandsk investor på besøk. Han reiste rundt i Norge og besøkte mange store bedrifter. Hans konklusjon var klar. Norske næringslivsledere kan ikke undervurderes nok! Det var fordi de gjorde feil beslutninger hele tiden. Feil beslutninger, feil beslutninger, feil beslutninger hele tiden.

– Beviset på det fikk du på slutten av 1980-tallet da hele det norske næringslivet og banksystemet gikk ned for telling.

– Ser du tilbake på børsen og utviklingen fra 1983, så lyver den indeksen. Avkastningen har langt fra vært så bra. Av de 15 selskapene som var på hovedlisten i 1983 mistet du tilnærmet alt i 12 av dem. Aksjonærverdiene i DnC, Kreditkassen, Bergen Bank, Storebrand, Kværner, Elkem og Norsk Data forsvant.

– Har du ikke hatt penger til å reinvestere, har du mistet alt.

Og årsaken til det, var at man ikke hadde eierstyring i disse selskapene. Det var ikke noe krav fra eierne, heller ikke i bankene.

Den eneste bedriften der man hadde ordentlig aktive eiere var Orkla. Der ble pengene passet på.

 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mangler kunnskap, ifølge Øystein Stray Spetalen.Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mangler kunnskap, ifølge Øystein Stray Spetalen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
For mange udugeligheter og ubrukeligheter

Det store problemet i Norge i dag er det er altfor mange personer som ikke har kunnskap og som heller ikke er dyktige nok, som tar beslutninger som er katastrofale for det store flertallet, mener Spetalen.

– Det sitter for mange udugeligheter og ubrukeligheter i sentrale stillinger i forvaltningen i Norge, som på bakgrunn av at de ikke har kunnskap tar feil beslutninger og som får store ringvirkninger for mange mennesker. De er valgt inn som følge av partitilhørighet og kameraderi. Der må det ryddes opp.

Han viser blant annet til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som ifølge investoren ikke har noen akademisk utdannelse.

– Hun har noen fag innenfor kriminologi. Hun har ingen ordentlig embetseksamen og hun er vår kunnskapsminister. Samme damen har vært finansminister. Hun kan ikke sette opp et regnskap engang! Hun tar store viktige beslutninger. Hun har helt sikkert gode rådgivere bak, men er det en ting jeg har lært meg, så er det, at hvis ikke topplederen har kunnskap, så går det ikke. Når toppledelsen ber om hjelp fra McKinsey er det bare å kaste kortene. Da har de mistet oversikten. Kristin Halvorsens viktigste mantra som finansminister var ”Vi skal ta de rike” uten at det hjalp verken for de fattige eller for industriarbeidsplassene.

– Her har Jens sviktet. Han har ikke klart å rydde opp i ledelsesproblemene man har i forvaltningen. Se på rotet i Ahus, problemene i politiet og til samferdselen.

– Skulle han ha sendt Jonas til Helsedepartementet tidligere?

– Det er jeg ikke sikker på. Jonas Gahr Støre er en flott og veltalende mann. Men han har liten erfaring fra næringslivet og prosjektledelse. Jeg vet ikke om han har kondisjonen og viljen til å ta de upopulære avgjørelsene for å rydde opp.

– Jeg savner folk som har gjennomført store prosjekter og endringer og som har hatt suksess med det. Det er slike folk som må bli satt inn i sentrale roller.

– Poenget er at de som sitter i departementene sitter og leser rapporter utført av andre. De fleste har ingen erfaring med hva som skjer på grasrota.

Svært sugerør i felleskassa

Spekulasjonsbølgen, som har regjert verden siden midten av 1980-tallet, er over.

– Dette går i bølger. Det vil alltid være ting man kan spekulere i, men den voldsomme spekulasjonsbølgen vi har hatt siden 1980-tallet, vil forsvinne. Det er ikke mer penger å tjene lenger.

– Hvorfor?

– De fleste selskaper i dag eies ikke av kapitalister, men av folk som ikke har noe eieransvar slik at egenkapitalen bare blir spist opp.

– Hadde jeg vært nyutdannet i dag ville jeg startet min egen virksomhet. Det er tungt å starte investeringsvirksomhet i dag, uten kapitalformue.

Hvilket parti Spetalen vil stemme på, vil han ikke ute med, men at det blir et av partiene på høyresiden, kan det ikke herske noen tvil om.

– Det vil jeg ikke si. Men jeg registrer at han som har betalt mest skatt til Norge gjennom tidene, Olav Thon, blir harselert med og boikottet av personer som har et sugerør som er så svært at det ikke får plass på trikken inn i felleskassa

– Og han bare sier at han stemmer på et parti som flere hundretusener av nordmenn stemmer på.

– Så blir han boikotta, i et demokratisk samfunn. Disse menneskene som boikotter, snakker jo hele tiden om mer åpenhet og frihet. Så går Thon ut og sier hva han stemmer på, så blir han straffet av de samme menneskene.

 

– Jeg håper at Kristin Clemet og Michael Tetzschner låses ned i en potetkjeller inntil valget er over, sier Øystein Stray Spetalen.– Jeg håper at Kristin Clemet og Michael Tetzschner låses ned i en potetkjeller inntil valget er over, sier Øystein Stray Spetalen. Foto: Lien, Kyrre

Han har imidlertid lite sans for det han kaller «80-tallsliberalistene» i Høyre.

– Jeg håper at Kristin Clemet og Michael Tetzschner låses ned i en potetkjeller inntil valget er over. Disse ideene er sikkert morsomme å diskutere over et gammelt mahogni bord.

– De «80-talls liberalistiske» ideene til Civita, fungerer ikke. Vi lever i et globalt samfunn hvor alle land er proteksjonistiske på en eller annen måte. Kina, USA og EU, som prøver å forsvare blant annet tungindustrien i Europa.

– Da må vi også tenke proteksjonistisk selv her i Norge, hvis vi skal overleve.

– De naive ideene og utspillene til personer som ikke har erfaring fra næringslivet og det faktiske liv, blir bare tull. Lås dem inne til 10. september.

– Hver gang de 80-talls liberalistene til Høyre er ute og sier noe, så er det 30.000 mindre stemmer til Høyre. Kjetil Try trenger bare gjøre en ting, og det er å be alle journalister å ringe disse to hver dag fram til valget. Det blir litt over 200.000 stemmer til Arbeiderpartiet den siste uken før valget.

Nasjonalt eierskap viktig

Sist Høyre satt ved roret, solgte de enten staten ned, eller helt unna, i en rekke statlige eierposter i næringslivet, blant annet Startfondet.

– Det er en ting vi har nok av i Norge i dag og det er penger. Finner noen i Høyre på at de vil selge staten ut av næringslivet, så mister de i hvert fall all pengestøtte fra meg. Slikt nedsalg vil være skadelig for Norge. .

– Det er viktig at vi opprettholder vårt nasjonale eierskap i nøkkelbedrifter. Vi er et lite land. Det er helt avgjørende.

 

Foto: Lars Brock Nilsen
Vil bli samferdselsminister

Han mener blant annet at det er veldig positivt at staten kontrollerer selskaper som DnB, Statoil, Telenor og Statkraft.

– Men måten staten håndterte Cermaq på var trist. Å blokkere for en aktør som Fredriksen og heller selge arvesølvet EWOS til en spekulant er bare trist. De burde fusjonert med Marine Harvest, Salmar eller Lerøy og staten fått en stor eierpost i verdens største oppdrett og forselskap. Fisk er en viktig næring for Norge, derfor er det også viktig at staten er en aktiv og stabil eier.

– Styret i Cermaq er helt hjelpeløse, helt hjelpeløse! De skjønner verken finans eller drift. Det er jo ikke eierstyring, styret har jo ikke kompetansen som trengs. Cermaq ble styrt av ledelsen som så fram til bonuser og eiernes representanter sov i timen.

– SAS derimot, som er i en bransje hvor kapitalistene har slått i hjel hverandre, er det bare å selge.

Helt på tampen av intervjuet kommer Spetalen med et ønske.

– Jeg vil bli samferdselsminister. Hvem som helst kan ringe. Da skal jeg love dere at det hadde blitt jernbaner, T-baner, sykkelstier og veier. Det skal jeg love dere.

Legg igjen en kommentar